Gotisk stilhistorie

Kirkearkitektur

Kirkearkitektur oppstod først i Frankrike. Gotikken hadde høyst mulig kirker og store vinduer slik at lyse skulle slippes lett inn. Dette var utvikling fra den Romanske tiden, der de hadde små vinduer og massive tønnehvelv. Gotikken oppsto i Paris og spredte seg etter hvert til store deler av Europa.

 

Høye kirker

Det var slik at Gotikkens byggmestre hadde som mål og få kirkene så høye som mulig. Ved å oppnå høyst mulig kriker, kombinerte de ribbehvelv og spissbuer slik at kirka ble mer stabil jo høyere den ble. De hadde også steinkjellet som støttet taket.

    

Spisse buer

På den Gotiske tiden hadde de nokså spisse buer, de hadde fra runde til spisse buer. Inni disse buene kunne det både være lite, og mye dekor. Det kunne både være buer over vinduer og inngangspartier.

 

 

 

 

 

 

 

 

  

    

 

 

 

 

Store glassmaleri

Glassmaleriene var hovedsakelig vært brukt til kirkevinduer, de skulle virke stemningsskapende både ved motivene og de belysningene maleriene ga.

Ribbekrysshvelv

Det var slik at krysshvelvene ga større trykk i hjørnene enn de gjorde på sidene. Der trykket kom ned, styrket det muren ved hjelp av søyler eller halvsøyler. Disse punktene kunne man også forsterke med å bygge dem ut i pilarer. Med ribbekrysshvelv kunne man føre trykket til et punkt.

 

 

 

 

 

Nidarosdomen

Nidarosdomen er Norges mest sentrale kirke, fordi den regnes som Olavs hellige kirke. Kirken har både romanske og Gotiske trekk og den er bygget i kleberstein. Nidarosdomen ble bygget rundt ca. 1070 – ca. 1300, men det har blitt gjort store endringer siden det. Kirka har også vært utsatt for mange branner og det har blitt en rekke forandringer i ettertid.

Kløverformer

Innenfor Gotisk stil ser man mye av kløverformer. Det er både trekløverform(trefoil), firkløverform(Øuatrefoil) og femkløverform(Cinøvefoil).

Snabelsko

Snabelsko ble brukt av både kvinner og menn i Gotikken. Jo høyere status de hadde, jo lengre «snabel» på skoene fikk man ha. Denne moten oppstod i Polen, spredte seg etter hvert til Italia og andre Europeiske land. De fornemmelige fikk en «snabel» på to fot, en fot for de rike og en halv fot for de vanlige borgerne. «snabelen» kunne bli så lang at de måtte festet bakover mot foten slik at de ikke snublet i dem.

 

 

 

 

 

Henin

Henin er et hodeplagg som ble båret av kvinner, de kunne bli opp til en meter høy. Hodeplagget kunne ha forskjellig dekor.

Hårfrisyrer

Håret til men kunne være nakkelangt til midtskill, til potteklipp som de gjorde ved å sette et lokk oppå hodet slik at det bare var og barbere det rundt. I en periode hadde mennene skjegg, men etter en stund forsvant det helt.
 

                                                        Romansk stilhistorie

Kirkearkitektur

Periodens kirker var sparsom med dekoret, men det var en del skulpturer og særlig rikt dekorert rundt partalene. De hadde massive murvegger med ganske få og små åpninger, senere ble murflatene mere artikulert og fikk større åpninger. Det ble ganske my mindre med detaljer.

 

 

 

 

Rundbuestil

Det man gjenkjenner godt med denne perioden er rundbuer over bortaler og vinduer. De brukte både runde buer, tønnehvelv og halvsirkelformede krysshvelv. Det er gjenbruk av klassiske arkitekturdetaljer, særlig søyler.

Tykke murvegger

Andre trekk fra denne tiden er pilarene som støtter hverandre, og de tykke murveggene med små vinduer. Man kunne godt se at murveggene var tykke, spesielt ved vinduene.

Massive søyler

Massive pilarer (søyler) var særlig for tidlig arkitektur. Søylene fikk sammensatte tverrsnitt og rikere profilering. Var det flere søyler sammen, kaltes det knippesøyler.

små vinduer

Det var slik at de hadde ganske så små vinduer. I vinduene hadde de flotte glassmalerier og de var i forskjellige farger og figurer. Glassmaleriet besto av små steiner satt sammen til ett bilde. Her er ett eksempel på en slik kirke som ligger i Oslo, gamle aker kirke. 

 

 

 

 

 

Lite dekor

De hadde et mindre syn på dekor. Den plassen der det kunne være litt dekor, var ved inngangspartiet og noen plasser inne i kirka. De hadde et sterkere syn på hvordan kirkene vart oppbygd.

 

Tympanonfelt

Tympanon er et rundbuet felt med relieff over inngangspartiet. Der var det skulpturer som viste Kristus de fire evangelistene som er Løven-Markus, Engelen-Matteus, Oksen-Lukas og Ørene-Johannes. I tillegg 12 disiplinene og noen andre skikkelser. Var det en relieff over inngangsdøren var det dommedag som skildres. Figurene på tympanonfeltet var tynne og lange mennesker, og kroppen var ganske så stiv. Foldene på klærne var parallelle . 

 

 

 

 

                                Bysantinsk stilhistorie

 

 

 

På slutten av Romerriket på 300-tallet ble det delt i to, det vestromerske rike med Roma som hovedstad og det østromerske rike med hovedstaden Bysants. Bysants gjorde det noen hakk bedre enn Roma, og ble etter hvert et rikt og mektig sentrum. Bysants fikk etter hvert navnet Konstantinopel, som i dag kalles Istanbul. Arkitekturen og kunsten ble påvirket av kristendommen.

 

Hagia Sofia

Hagia Sofia, også kalt «den hellige visdoms kirke»ble bygget på 1500-tallet og ligger i Istanbul. Den var kristenhetens største kirke helt til tyrkerne tok byen i 1453. Etter 1453 gjorde kirken tjeneste som moske. Hagia Sofia var svært dekorert med mosaikk i glassteiner tilsatt ulike farger som gull og mye rikt dekor. Det var også en del natursteiner. På denne tiden hadde de en god sans for gull og mettende farger. Til sammen har kriken 5 kupler, den midterste er størst og har en diameter på 12,5 meter.

 

Mosaikk

På denne tiden var det viktigere med det indre, altså sjela. Likens som at sjela var viktigere enn kroppen, fordi det var sjela som hadde mulighet for evig liv. De hadde fokus på interiør framfor eksteriør. Inne i kirken var det dekorert med en del mosaikk arbeider, men de eldste av disse er ikke bevart. Mosaikk er en flate som er satt sammen av små biter med stein, glass eller lignende som blir satt sammen til et bilde. Inne i kirken spiller dagslys en viktig rolle og rundt midtkuppelen er det en rekke vinduer som lyset kan trekke igjennom. Dagslyset treffer mosaikken på veggen og lyser dem opp slik at de får liv.

 

Kristne motiver og Glorie

Glorie(nimbus) er symbolet av personens hellighet, ofte i form av en skive eller strålekrans som symboliserer guddommelig lys. Det er slik at Glorie er vanligvis en gylden rund skive, som er plassert bak den avbildes hode. Under renessansen forsvant denne såkalte glorien som en svevende ring bak hodet. Det er slik at glorien kunne ha forskjellig utsmykking, som en helt vanlig runding til mer dekorerende, som korsglorie. Jo mer dekorert den var, jo helligere var personen.

 

Rik dekor og mye gull

De hadde en ganske så rik dekor av gull, som regel var det gull i de små bitene med stein.

 

Ikon

Ikonene var viktig for de som ikke kunne lese. Et ikon er et religiøst maleri i kristendommen, som vanligvis var utført på tre. Ikonet er en forkynnelse av guds ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene viser Jesus Kristus, guds mor og andre helgener og hendelser fra bibelen. Det var mange som mente at ikonene hadde en magisk kraft, ved at de for eksempel kunne helbrede syke. Ikonene ble sett på som «lysende» bilder, ofte med gull slik at det kunne reflektere den himmelske virkeligheten. Kan også ses på som «vindu» til den guddommelige verden. Det er også et kjennetegn ved ikoner; de som avbildes er ofte magre og ansiktene er gjerne lange og smale med en liten munn. De har ofte en smal, lang nese og store, levende øyne. Det var også slikt at små barn hadde voksen kropp og et lite hode.

 

klær

I Konstantinopel var det silkeveverier og bysantinske tekstiler som hadde høy kvalitet. Det var slik at klærne hadde ganske mye dekor. Det ble også brukt en del silke i drakter for keisere og i andre seremonielle forbindelser. Yndlingsfargen var purpur farge fra purpursneglen, også litt innslag fra gull. Både kvinner og menn var utkledd i tunika med en slags kappe over som var lagd av svært kostbare og flotte stoffer. Hodeplaggene di brukte var kroner, slør og hatter.