Bysantinsk stilhistorie

 

 

 

På slutten av Romerriket på 300-tallet ble det delt i to, det vestromerske rike med Roma som hovedstad og det østromerske rike med hovedstaden Bysants. Bysants gjorde det noen hakk bedre enn Roma, og ble etter hvert et rikt og mektig sentrum. Bysants fikk etter hvert navnet Konstantinopel, som i dag kalles Istanbul. Arkitekturen og kunsten ble påvirket av kristendommen.

 

Hagia Sofia

Hagia Sofia, også kalt «den hellige visdoms kirke»ble bygget på 1500-tallet og ligger i Istanbul. Den var kristenhetens største kirke helt til tyrkerne tok byen i 1453. Etter 1453 gjorde kirken tjeneste som moske. Hagia Sofia var svært dekorert med mosaikk i glassteiner tilsatt ulike farger som gull og mye rikt dekor. Det var også en del natursteiner. På denne tiden hadde de en god sans for gull og mettende farger. Til sammen har kriken 5 kupler, den midterste er størst og har en diameter på 12,5 meter.

 

Mosaikk

På denne tiden var det viktigere med det indre, altså sjela. Likens som at sjela var viktigere enn kroppen, fordi det var sjela som hadde mulighet for evig liv. De hadde fokus på interiør framfor eksteriør. Inne i kirken var det dekorert med en del mosaikk arbeider, men de eldste av disse er ikke bevart. Mosaikk er en flate som er satt sammen av små biter med stein, glass eller lignende som blir satt sammen til et bilde. Inne i kirken spiller dagslys en viktig rolle og rundt midtkuppelen er det en rekke vinduer som lyset kan trekke igjennom. Dagslyset treffer mosaikken på veggen og lyser dem opp slik at de får liv.

 

Kristne motiver og Glorie

Glorie(nimbus) er symbolet av personens hellighet, ofte i form av en skive eller strålekrans som symboliserer guddommelig lys. Det er slik at Glorie er vanligvis en gylden rund skive, som er plassert bak den avbildes hode. Under renessansen forsvant denne såkalte glorien som en svevende ring bak hodet. Det er slik at glorien kunne ha forskjellig utsmykking, som en helt vanlig runding til mer dekorerende, som korsglorie. Jo mer dekorert den var, jo helligere var personen.

 

Rik dekor og mye gull

De hadde en ganske så rik dekor av gull, som regel var det gull i de små bitene med stein.

 

Ikon

Ikonene var viktig for de som ikke kunne lese. Et ikon er et religiøst maleri i kristendommen, som vanligvis var utført på tre. Ikonet er en forkynnelse av guds ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene viser Jesus Kristus, guds mor og andre helgener og hendelser fra bibelen. Det var mange som mente at ikonene hadde en magisk kraft, ved at de for eksempel kunne helbrede syke. Ikonene ble sett på som «lysende» bilder, ofte med gull slik at det kunne reflektere den himmelske virkeligheten. Kan også ses på som «vindu» til den guddommelige verden. Det er også et kjennetegn ved ikoner; de som avbildes er ofte magre og ansiktene er gjerne lange og smale med en liten munn. De har ofte en smal, lang nese og store, levende øyne. Det var også slikt at små barn hadde voksen kropp og et lite hode.

 

klær

I Konstantinopel var det silkeveverier og bysantinske tekstiler som hadde høy kvalitet. Det var slik at klærne hadde ganske mye dekor. Det ble også brukt en del silke i drakter for keisere og i andre seremonielle forbindelser. Yndlingsfargen var purpur farge fra purpursneglen, også litt innslag fra gull. Både kvinner og menn var utkledd i tunika med en slags kappe over som var lagd av svært kostbare og flotte stoffer. Hodeplaggene di brukte var kroner, slør og hatter.