mandag 17. desember 2012

Strikkedesign del 2

Etter å ha strikket prøvelappen, skulle vi strikke et produkt. Ved hjelp av nettet, skulle vi finne en oppskrift å følge. Jeg var ganske sikker på hva jeg ville strikke, en lue som jeg selv kunne bruke.

Det første jeg gjorde, var å finne en oppskrift til en lue. I oppskriften jeg fant, fikk jeg bruk for Eskimo garn og strikkepinner i størrelse 8. Jeg skulle strikke rundt på settpinner, som er noen pinner som henger sammen i en gummytråd. Garnet som jeg brukte, Eskimo er et veldig fint garn. Garnfibrene er ubhendlet, som betyr at de kun er vasket og ikke utsatt for kjemisk behandling før farging. Dette fremhever best garnets naturlige egenskaper og gir garnet bedre form og tekstur. Det er også 100% ren ull som gir varme og komfortable plagg.  

Jeg startet med å legge opp 64 masker med Eskimo. Så skulle jeg strikke vrbord, som er  1 rett og 3 vrang.




 
 
 
 
Vrbord gjentok jeg helt til arbeidet målte 7 cm. Videre strikket jeg 1 rett og 1 rille. 1 rille er 2 omganger, der det er 1 omgang rett og 1 omgang vrang. Jeg gjentok dette helt til arbeidet målte 22 cm, også kanten på lua som jeg gjorde i første omgang teltes med.

Det hendte av og til underveis at jeg strikket noen feil, eller mistet noen av maskene. Da måtte jeg "hente" tilbake den gamle maska, som jeg nettopp hadde strikket. Da måtte jeg finne den masken som jeg gjorde en feil med, og dra garnet litt ned slik at jeg kunne se hvor den gamle maska lå. tilslutt var det bare å strikke tilbake den gamle maska.









Etter at jeg hadde strikket 22 cm, skulle jeg felle av noen masker for å få en ende på lua. Når man feller av,  strikker man to og to masker ilag slik at man får lua tettere. Etter å ha gjort dette i noen omganger til arbeidet målte ca 28 cm, trakk jeg tråden gjennom de maskene som var igjen og festet tråden godt.

Da jeg hadde strikket ferdig, brettet jeg lua utover og sydde fast de  trådene som hang der. Da var det bare en ting som gjenstod, en pongpong. Det en en slags "dusk" som skal være på enden av lua.

Jeg klipte ut to sirkler ut av papp, det er viktig og få de så nøye som mulig for å få pongpongen lik på alle sider. Så jeg brukte et glass og tegnet rundt og begynte å klippe. Etter at jeg hadde klipt ut to sirkler, skulle jeg ha et hull i begge av sirklene. Jeg brukte en limstift og tegnet rundt. Etter å ha gjort dette på begge sirklene, la jeg dem oppå hverandre og begynte å surre rundt Eskimo garn. For at det skulle gå litt kjappere tvinnet jeg fire tråder ilag. Etter å ha gjort dette helt til det ikke gikk å surre flere ganger, klipte jeg rundt hele sirkelen. Etter å ha klipt rundt, så rev jeg av pappen som var festet inni dusken. For å få Dusken fin og rund, formet jeg den ved å klippe.








På enden av lua var det et lite hull. Jeg klipte av alle trådene som hang under på pongpongen bortsett fra en, den festet gjennom det hullet som var i enden og sydde den fast på innsiden av lua. Det var viktig at jeg sydde noen ekstra ganger, slik at det satt ordentlig godt fast. 

Da jeg prøvde lua, merket jeg at den var litt for slakk. Jeg tredde et strikk gjennom maskene helt nederst på kanten av lua. Slik ble det endelige resultatet på lua: 









Jeg ble ganske fornøyd med lua, og den ble som jeg forventet. Under strikkeperioden lærte jeg mye om det å binde sammen flere metoder til en helhet. Jeg lærte også mye nytt om strikking. Det å felle av, legge opp masker og det å hente tilbake masker om jeg har gjort en feil eller mistet en maske. Å strikke en lue var ikke like vanskelig som jeg trodde det skulle være.


Strikkedesign del 1

I denne oppgaven dreide det seg om strikking. Vi skulle lære ulike metoder å strikke på, som rett, vrang, vrangbord og perlestrikk. Vi skulle også lære oss å legge opp masker, og felle av masker. Vi skulle legge opp fire prøvelapper der vi skulle utføre disse fire ulike metodene. Jeg valgte å strikke alle disse metodene på en prøvelapp, slik at jeg kunne se de ulike strikkemetodene bedre. Dette var ikke helt nytt for meg, siden jeg har strikket en del før. Alle strikkemetodene kunne jeg ikke, det var noe jeg måtte lære meg. 

Først å fremst skulle man kunne å legge opp masker. Jeg startet med å lage en løkke på garnet. Hvor lang løkka på tråden skulle være, avhenger av hvor mange masker man skal legge opp. Jeg la tråden mer som en trekant i hånden, og tvinnet den rundt tommelen og pekefingeren. Så tok jeg strikkepinnen gjennom løkka, på tommelen og hentet løkka på pekefingeren. Så dro jeg den av og strammet. Når man legger opp er det viktig at man ikke strammer for hardt, da vil det bli vanskelig å strikke etterpå.




 


Etter å ha lagt opp masker, begynte jeg å strikke rettstrikk. Når man strikker rettstrikk holder man strikkepinnen med maskene på i venstre hånd. Så legger man garnet fra nøstet over pekefingeren og tar den andre strikkepinnen gjennom løkka og henter tråden og drar den gjennom løkka igjen og strammer litt.

Deretter strikket jeg vrangstrikk. Det er på en måte det samme som rettstrikk bare at man stikker ikke pinnen opp i maska, men ned i maska. Man tar tråden som er over maska og drar den igjennom.

Helt til slutt strikket jeg noen rekker med perlestrikk og noen rekker med vrangbord. Når man strikker perlestrikk begynner man med å strikke en maske rett, deretter en maske vrang. Sånn fortsetter man til alle maskene er strikket. Neste runde strikker man rett over vrang og vrang over rett. Ved vrangbord strikker man også annehver gang rett og vrang på første omgang. Neste omgang strikker man vrang over vrang og rett over rett.




                                        rettstrikk, vrangstrikk, perlestrikk og vrangbord.


Strikkingen synes ikke var så veldig vanskelig, siden jeg kunne noe av dette fra før. Med litt hjelp, gikk oppgaveprosessen fint. Jeg lærte mye om hvordan man kunne strikke ulike mønstre, og det å felle av.

søndag 16. desember 2012

Tegneperiode del 3

Etter skissetegningene og blindetegningene begynte vi med saktegninger. Det første vi begynte med var å tegne skisser av et eple. Etter det tegne jeg et eplet mer detaljert. Det var slik at vi hadde et lys over eplet, det var viktig å tegne hvor lyset traff. Det var også viktig å legge vekt på valører, kontrasert og alt det vi hadde lært gjennom hele tegneperioden.




                                           
                                                       Skisse

 
                           
                                           Resultat



Tilslutt i denne prosessen fikk vi utdelt et lite bilde. Dette var en slags sammarbeidsoppgave der alle fikk hver sin liten bit med ulike streker og skygger, som vi skulle tegne så lik som den orginale som mulig. Dette skulle tilslutt bli et helt bilde.




 
                                                                   Min bit.




alle sine biter satt sammen som ett purslespill :








Jeg lærte ganske mye om det å få tegningene så levende som mulig, det å tegne raske skisser og de forskjellige gråtonene under tegneperioden. Denne perioden var veldig lærerik, men også vanskelig. Jeg er en person som liker å ha ekstra god tid på å tegne, for å få det så nøye som mulig. Jeg likte den delen best der vi fikk lengst tid på å tegne, altså de ulike bitene vi fikk utdelt som skulle settes sammen. Om jeg kunne gjort noe annerledes på den delen der hvor vi skulle tegne modeller i blinde, kunne jeg vært mer kreativ.


Tegneperiode del 2

Etter blindetegningen i del 1 begynte vi med kroki, som er raske skisseteknikker av modeller.

Den første tegningen vi gjorde innenfor kroki og skisseteknikker var å tegne modeller i krusseduller. I denne oppgaven fikk vi kun noen få sekunder, ca. 30 sekunder, på å utføre de ulike skissene.


 






Her brukte vi ulike teknikker. Den første teknikken vi brukte var å tegne skissene i lik farge, også det å fokusere på formen. På de under begynte vi å fokusere mer på volum og det å fremheve skygger under armer, ben, og diverse plasser der lyset ikke kommer til. Her lærte vi også det å få volum og ulike kontraster. På den nederste tegningen skulle vi bruke strekvariasjon, og det å få volum og mørkere streker der det er skygge.

I neste oppgave innenfor kroki fikk vi litt lengre tid. Den tida skulle vi utnytte så godt som vi kunne, det å fremheve hvor stort hodet skulle være for å tilpasse den korrekte lengden kroppen. Vi vet at lengden til en voksen person tilsvarer at hodet skal gå i kroppen 7,5 ganger. Her var det også viktig å skape volum og fokusere på å markere linjene.




 



I den siste oppgaven innenfor kroki, fikk vi ennda lengre tid enn den forrige. Her skulle vi få  inn flere detaljer. Det er viktig at når man vet at man får lengre tid, så er det viktig å tegne formen først for deretter og begynne å tegne detaljer slik at man rekker å bli ferdig. 








I del 3 kommer den aller siste oppgaven innenfor tegneperioden, det er saktegningene.

 

mandag 10. desember 2012

tegneperiode del 1

I begynnelsen av tegneperioden skulle vi bli kjent med de ulike blyante vi hadde: H, 2B, 5B og 8B. Da startet vi med en oppgave der vi kunne få sjangsen til å bli kjent med de ulike valørene/gråtonene med hver enkelt blyant.

Jeg begynte med å tegne svake streker,  og deretter hardere å hardere. Jeg merket straks at blyanten H var den som var hardest og blyant 8B var den som var mykest.  


 






Den neste oppgaven vi fikk var blindetegning. Da var det slik at vi skulle tegne noen/noe utnom å se på arket. Vi måtte være konsentrert og fokusert på det objekte vi skulle tegne, det var viktig å tegne langsomt. For eksempel om man tegner et eple, skal man ikke tegne formen på hvordan man tvet et eple ser ut, man skal tegne rolig og tegne det man ser med det blotte øyet.




 
                                                      Blindetegning av en modell
                             





                                                Blindetegning av ulike gjenstander






                                                  Blindetegning av tommelen min
                       



Det var ganske mye ulike tegneprosesser som vi gjennomgikk. Derfor har jeg delt opp tegneprosessene i flere deler. Del 2 vil inneholde kroki og skisseteknikk.

onsdag 5. desember 2012

Hode/byste del 2


Etter at bysten var helt tørr, skulle den brennes i ovnen i to døgn. Det var ikke slik at bysten skulla brennes i to døgn før den var færdig. Om den tas ut når ovnen ligger på omlag 1000 grader, så vil den sprekke fordi temperatur forskjellen er for stor. Den kunne tas ut når ovnen lå mellom 100 og 50 grader.

Etter brenningen kunne vi dekorere hode/bystene våre. Jeg bestemte meg for å dekorere bysten min med kobber oksid. Oksid er metallforbindelser i pulverform, som man kan bruke som fargepigmenter i kermikk. Man kan blande det direkte i leira før man former gjenstanden, så den blir farget tvers igjennom.  Oksider kan også blandes ut i vann, slik at man får en tyntflytende farge som man også kan dekorere med. Det var det jeg valgte å gjøre.

Jeg ville fremheve øyne, hår, munn og nese litt bedre. Det første jeg gjorde var å blande ut kobber oksiden i vann, slik at vannet trenger seg inn i leira. Oksiden ligger da igjen i sprekkene der jeg ville detaljer skulle fremheves. Jeg brukte jeg en pensel for å male utåver oksidet på bysten. Jeg følte det ble litt mye oksid på, så derfor hentet jeg en våt svamp og gnidde litt utåver der det ble for mye. Jeg valgte ikke å ha noen farger på bysten,  fordi jeg bare villa fremheve detaljene med svart.

Etter å finpusset på bysten, skulle den settes til brenning igjen. Når den var ferdig brent, ble dette det endelige resultatet:

























Vi skulle også presentere vårt arbeid. Vi skulle svare godt på spørsmål vi fikk av læreren for å få en satt karakter. Det første jeg ble spurt om var hva mitt individuelle læringsmål var, og mitt var å jobbe konsentrert og målbevist i timene. Jeg ble også spurt om proposjoner og målestokk.  Jeg ramset opp det jeg visste og flettet inn noe om bysten med det samme, som telete positivt.

Jeg ble fornøyd med presentasjonen og hvordan bystens utseende ble.


I tilegg til Hode/byste oppgaven, fulgte det også med en ekstra oppgave for dem som ble fort ferdig. Ekstraoppgaven gikk ut på å lage en torso.

Til torson skulle vi bruke hvit leire, det er også litt sjamott i den. Vi skulle også følge målestokken 1:10, altså 10 cm i virkeligheten er 1 cm på torson. Så var det bare å begynne å forme den.




 
 
 
For å være nøyaktig og få flere detaljer, fikk jeg litt inspirasjon av å se i en bok som inneholdte kropper og lignende. Så var det bare å forme så godt jeg kunne, og dette ble resultatet:
 
 
 
 
 
 
For å få et endelig resultat brukte jeg transparang blank som en glasur, og transparang vil si at den er gjennomkinnelig. Jeg brukte en slags klipe og dyppet torson neddi bøtta med glasuren, den skulle jeg bare ha nede i noen sekunder. Den tørket på under ett minutt. Resultaet på torson ble slik:
 
 
 
 
 
 
 
For å få et endelig resultat på torson skulle vi tilsette kobber oksid, det samme som jeg brukte på bysten. Men torson min ble brent ved feil grad, så den har ennda ikke krakkelert seg, som vil si at den skal få sprekker slik at okside kan feste seg i leira. Det endelige resultatet på torsoen vil komme etter hvert, om den krakkelerer seg.
 
 Egenvurdering:
Jeg ble fornøyd med hvordan torsoen ble fordi den ble som jeg planla og jeg lærte mye om transparang blank og hvordan den kunne brukes. Alt i alt, ble jeg fornøyd med hele oppgaven. Det er ikke noe som jeg villa ha endret på.  


tirsdag 4. desember 2012

Hode/byste del 1

Dette var en veldig stor oppgave som vi fikk i keramikken. Derfor har jeg delt opp denne oppgaven i del 1 og del 2. del 1 inneholder prossesen fram til brenning, og del 2 inneholder det som kommer etter brenning av div. dekorering.

I oppgaven kunne vi velge om vi skulle lage et hode eller en byste. Forskjellen er at byste er en del av skulderpartiene. Det var bestemt at vi skulle velge målestokk 1:2 eller 1:3. Det vil si at størrelsen på hode/bysten er halvparten så stor som i virkeligheten. Altså målestokk er forholdet mellom størrelsen på en gjenstand og størrelsen på den samme gjenstanden på en tegning. Det behøver ikke å være på tegning, som bevist i denne oppgaven. Det skulle også legges vekt på menneskets proposjoner. Et eksempel på en proposjon er, vi regner med at høyden til en voksen person er 7,5 ganger høyden på hans eller hennes eget hode.

Materialet som vi brukte var Cranckleire(som er leira vi brukte. Den inneholder sjamott, som er brent, knust leire som gjør at leira holder seg mer stabil), Kavalett, modelleringspinner, en porøs plate med stang, avispapir og teip.

Jeg valgte å lage en byste med en målestokk på 1:3. Det første jeg gjorde var å finne frem et sponplateunderlag med en stang på. Det var viktig at vi hadde matpapir surret rundt stanga. Den kunne ikke bli for stram, slik at vi kunne få av hode/bysten etterpå. Det er slik at når leira er under tørking, krymper den ca10% og  da vil leira feste seg til trestanga. På toppen av stanga der hodet skulle ligge, skulle vi lage en litt større avisball slik at hodet fikk et lite hulrom.

Da var det bare å sette i gang. Jeg hentet crankleira og la lag på lag rundt nederste del der skulderpartiet skulle være. Deretter la jeg store klatter med leire helt til der hodet skulle være plassert. Jeg gjorde også det samme der hodet skulle ligge. Det kan ofte lønne seg å starte med hovedformene og plassere sentrale deler (slikt som nese, ører, øyne, m.m) Før vi startet med utforminga av detaljene(nesebor, øyenbryn, øreganger, osv.) Vi kunne gjerne moddelere et selvportrett eller bruke en av medelevene som modell, om ønskelig. Jeg valgte å bare se for meg en person som jeg kjenner. Leira som vi brukte er massiv, det vil si at det går ann å forme leira gang på gang. Da er det viktig at leira holdes fuktig, så jeg hadde et vått håndkle ved siden av meg.

Når jeg var fornøyd med formen på bysten begynte jeg å forme ansiktet. Etter det skulle jeg forme nesen. For å få til det tok jeg en liten klatt med leire å begynte å forme den. Det var ikke lett å få den som ønsket, men det er iallefalll viktig å være konsentrert. Etter det bestemte jeg meg for å plassere øynene, og øynene ligger midt på hodet. Geg målte bare ca. og klemte inn leira slik at det ble et lite hulrom der øynene skulle ligge. Bysten så langt:








Etter dette skulle jeg forme ørene. Jeg vet at ørene ligger på rett linje med øyenbrynene, så jeg bare la på en klatt og begynte å forme formen på et øre. Jeg prøvde å gjøre det likens på den andre siden også. Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle forme munnen, men jeg bare prøvde meg fram. Jeg bare rullet en liten klatt med leire som en liten pølse og formet den. Det samme gjorde jeg med øynene. Håret bare tegnet jeg med en modelleringspinne. Dette ble resultatet:







Jeg var ennda ikke fornøyd med hvordan bysten så ut, den hadde alt for flatt ansikt. Det jeg gjorde var å legge på en stor klatt med cranckleira midt i ansiktet, og formet alt på nytt med samme metode som tidligere. Dette ble resultatet:


















      






Det endelige resultatet kommer i del 2. Det fulgte også med en ekstraoppgave til denne oppgaven som blir med i del 2.